Pelsbillen er 3,5-5,5 mm lang og 2-3 mm bred. Den er ensfarget mørkebrun til nesten svart og med to små flekker av hvite til gule hår på ryggen, en på hver dekkvinge. Den er derved lett kjennelig fra alle andre norske billearter.
Pelsbillen tilhører familien klannere, Dermestidae. Som mange andre arter i denne familien har pelsbillen spesialisert seg på å leve av tørre rester av dyr. Dette har gjort den til skadedyr i produkter av denne type i lagre og bolighus.
Pelsbillen er vanlig ute i naturen. Om sommeren finnes den på blomster, hvor den spiser pollen og nektar. Her foregår også parringen. Normalt legges eggene i fuglereder, musebol og tørre dyrekadaver hvor larvene lever av ull, fjær, hud og tørre kjøttrester. I hus kan larvene gjøre skade på skinn, pelsverk, utstoppede dyr, natursilke, ulltekstiler og insektsamlinger. De kan også formere seg i inntørkete muse- og rottekadaver i hule vegger og gulv eller i gulvsprekker med ansamlinger av næringsrikt avfall. Inn i husene kan biller og larver vandre fra fuglereder o.l. i husets ytre konstruksjoner. Både biller og larver er meget aktive og kan vandre mye omkring. De voksne billene er gode flyvere som også kan fly inn gjennom åpne vinduer. Billene kan ikke leve av samme næring som larvene. Pelsbillelarver er funnet i en lang rekke slags tørre matvarer, men det er ikke klart om larvene spiser av alle disse stoffene eller lever av andre døde insekter som finnes der, f.eks. i kornlager.